emilend

23/12-10 DBX-OSL-KSU

Norwegians nye boeing 700-800 har nye fine taklys, men ingen privat TV-skjerm - og fortsatt rock hard seter. Jeg delte en treseter med en norsk norsk dame, og hadde store forventninger om å få sove denne natten. Men nei. Jeg mangler rett og slett ferdigheten å sove sittende. Jeg må ligge. Til tross for nakkepute, vanlig pute, øyebind, musikk, snus - alle mine triks - ikke et sekund i drømmenes verden. Hater å være desp etter å sove uten å fp det til (ha mulighet til).

Jeg overlevde, men skjønte først at jeg var i Norge etter å ha glidd med påfølgende fall ute av flyet. 18 minus, is i rumpa. Ah, Norge. Velkommen. Så skulle jeg kjøpe juice. 30 kroner. Heheh, Norge.

Fullstendig julekaos på Gardermoen. Fikk meg gjennom sikkerhetskontrollen med en liter flytende væske (nitrogenglyserid) - uten å bli tatt. Håndbaggasje: tre bæreposer, en trillekoffert, en sekk. Krysser fingrene for å ikke blir tatt ved innsjekk.

Og da er virkelig alt over. Shit.

Hilser ikke fra noen.

23/12-10 Dubai International

Bilen som kjørte meg til flyplassen er verdt mer enn hele terminal 2 - en skitten bygning i desperate need of reconstruction. Jeg fikk nemlig limousin transfer til spesialpris på grunn av et frokost-glipp fra hotellets siden. Plutselig likte jeg Rotana mye, mye bedre; en lang, supersleek hvit Lexus med skinnseter sørget for at i alle fall jeg ankom flyplassen i stil. Resten av gjengen, som skal til ukjente byer i Midtøsten/India så på meg med lange øyne.

Check in gikk relativt glatt for å være Norwegian (don't like). De fleste av mine medpassasjerer ser ut til å være mørkhudede (svarte negrer) - immigrants. Mange med fake pass regner jeg med. En del Oslo-vest familier representerte vikingene. Og jeg.

Satser fult på å få sove selv om jeg er 100% på at jeg ikke får det.

Ser deg i...Norge. Faen. Motvillig hilsen,

Emil

22/12-10 Dubai

First of all: dette er turens siste dag! Det er uutholdelig å tenke på.

Sto opp skamtidlig i god tro om at jeg skulle få en god natts søvn påfølgende - og siste natt. Norwegian har lagt ruten sin til 0200 fra DBX, og det var da jeg kom på at datoen faktisk skiftes etter klokken 00 at det gikk opp for meg at jeg drar i dag! (I morgen teoretisk sett altså). Advanced shit det der med datoskifte på natten. Gjett hvem som hadde booket hotell til dagen etter. Her jeg sitter på Starbucks vet jeg fortsatt egnetlig ikke hva som er ret. Drar til Dubai International i kveld og håper på det beste, jeg.

Rusha til Burj "the building" Khalifa etter å ha ordnet opp i dette. Her hadde jeg måtte booket billett to dager i forveien for å få med meg "At the top". Om ikke må du betale 400AED. (Del på 3,5 og gang med 6 og du får kroner. Tror jeg). Uansett, man skjønner lett hvorfor det er utsolgt to dager i forveien: flere multimediashow, som et museum og en mild sagt high-tech (toetasjersj) heis der du blir imponert lenge før du er i 124 etasje. Jeg sørget selvfølgelig for å få med på første pulje inn, og gjøre alt i motsatt rekekfølge alene. Hadde dermed veldig, veldig bra utsikt for meg selv en stund. Det er et fantastisk byggverk. Interiør, design osv. er gjennomført til tusen. Man skulle tro Armani himself bygde alt alene, men det var faktisk opptil 13 000 (per dag) lavtbetalte, fattige arbeidere som gjorde det, Giorgio fikk eget, supersleek hotell dog, verdens første Armani hotell. Kysser deg om du tar meg dit.

Nede igjen ble jeg så facinert av akvariet i Dubai Mall at jeg (for andre gang) sto foran det i en time uten å tenke på noe annet. Du ser nye fisk hele tiden, den ene større en den andre. Kult. Dermed ble jeg nødt til å sjekke ut kjøpesenterets...dyrepark. Og etterpå tivoliet , fortsatt innendørd. Større enn du forestiller deg. Hakeslepp igjen. Men så snakker vi jo om Dubai Mall. By the way så jeg også Dubai Fountain, som er  - surprise - verdens største. Pretty impressive.

Late checkout vle en god venn. Det gikk timer med på nedpakning av mange nye klesplagg. Langt over grensen. Jeg beklager, men kunne ikke dy meg. Virkelig.

Med syv timer å drepe før det ikke er flaut tidlig å sjekke inn på flyplassen havnet jeg på Dubai Marina. aker brygge - Dubai style! Er fan av sightseeing hvor du slipper å tenke, så satt snart i en saccosekk på et cruise som gikk rundt området. Hakeslepp igjen av de supertall residental skyskraperne som bygges tett i tett ved vannkanten. En leilighet ble akkurat solgt for 85 millioner...dollar. (Verdens dyreste). Mange av favoritthotellene mine (drømmehotellene) i tillegg.

Nå er klokken 21 og jeg er skamtrøtt. Godt det er 5 timer til flyet drar. Takk for den Norwegian, og hei Starbucks!

Hilser fra et straks endt eventyr,

Emil

19-20/12-10 Dubai

Vel, så er jeg kommet til Dubai. Syke, syke Dubai. Motto: Alt går an. Alt Sheik blablabla tenker, blir satt i live. Konsekvenser: Verdens høyeste byggverk, et skiannlegg i ørkenen, kunstige øyer formet som verdenskartet - og så mye mer. "The worlds center", "The future" og "The diamond"  er alle kallenavn på denne metropolen. Den fortjener samtlige.

Det første jeg så det Ethiad-bussen suste ned 14 felts Sheik Mohammen Bin Rashid al Machtoum Sayes Souk Zadhar Road (elns) var selvfølgelig Burj Khalifa. Hakeslepp. Over 800 meter høy! Til høyre en enorm palmeøy ute i havet. Full av ultraluxushus, og et 300 meter høyt seil, kjent som verdens mest spektakulære hotell. Hakeslepp igjen.

Det var ikke vanskelig å finne hotellet. En nesten 350 meter høy glass/stål rose. Rose Rahaan Hotel er verdens høyeste hotell. Her er mitt deluxe-rom i....63 etasje er utsikten utrolig. På Sheik...road står ikke bare bilene i kø - skyskraperne også. Nevner i fleng den motsatte y-en bak meg, top ten høye Emirates Towers, hvor sheiken himself har kontorene sine, tvilling appelsinbåtene, og mange, mange fler. Det er dog utsikten som er best med hotellet mitt. Kjedelig interiør, på grensen til tacky i grunn. Stor, myk seng, med åtte puter som pluss. Klager ikke, selv om Thai hotels er av definitiv bedre value. De ansatte i Dubai er amatører fra fattige land i Asia. De mer uheldige utleningene - størsteparten - jobber på byggeplasser Dårlige conditions, og rock bottom lønn. Et drawback på linje med gogo-barene i Thailand.

Kamera mitt, over 100 år i speilrefleksverden sovnet stille inn under flyturen. Det lå trygt i håndbaggasjen, men må ha vært veldig sliten etter å ha tatt over 40k bilder i sitt seksårige (menneskelige) liv. Jeg begravde det i søppelet, og ble nødt til å kjøpe nytt - det er mye som må dokumenteres her. Tok det første jeg så, og kokluderte med at det blir mitt første og siste kompaktkamera. Jeg har enda ikke fått et skarpt bilde.

Turen gikk til Dubai Mall i dag. The mall. Verdens største. Som en by i byen. Gikk rundt og hørte plutselig buldrende vann. Åja, den 4 etasjers høye fossen inne i senteret. Videre et over 32 meter langt akvarium (selvfølgelig verdens største). Hakeslepp. På motsatt siden verdens største godteributikk. Etterpå ble jeg nesten kjørt på av et tog , fortsatt innendørs. Bak Dolce og Gabbane en olympic sized isbane. Åja, ja det må man ha i et kjøpesenter. Forbi dyreparken, og en av de åtte Starbucksene en michelin begavet cafe, der ikke rike, men styrtmegarike sjeiker og russiske mafiamenn drikker champis. Det er goldclass på selv metroen i Dubai, 20 ganger dyrere enn de vanlige vognene. Av de 1200 butikkene nevner på Dubai Mall nevner jeg i fleng Bloomingdales, topshop, Armani children, HM, Replay...alle merker i verden! Det var skremmende, mer enn 10k drept på et blunk.

Etter shoppepause på hotellet drar jeg til Mall of the Emirates, nest størst. For meg er det sightseeing å gå rundt på slike senter, i motsetnign til hva LP mener. Dit tar jeg metro. Gold class selvfølgelig.

Hilser fra sjeiker og hummus,

Emil

19/12-10 BKK-ADH

Er for øyeblikket 12 kilometer over India. Syvtimeren fra Bangkok til Abu Dhabi kan jeg rett og slett ikke klage på; den kunne ikke vært bedre. Ethiad Airways er for andre året på rad kåret til verdens beste flyselskap (de nevner det over høytalerne hvert 10. minutt). Stor forskjell fra et lavprisselskap. Den første timen var jeg stressa da jeg følte jeg hadde det travelt med å gjøre alt de tilbyr. En mengde filmer, TV-serier og spill måtte prøves ut, blader må leses og litt fin musikk kan jeg heller ikke la gå fra meg. Når jeg reiser gjør jeg aldri to ting på en gang - for å få tiden til å gå (ganske bra reisetips).

I tillegg hadde jeg tre seter for meg selv. Det betyr ikke bare liggemuligheter, men også to ekstra av alt fra puter til vannflakser. Vinduet perfekt plassert for både utsikt og lenemulgihet til veggen. Ingen hylende babyer. Det er nesten så jeg ikke misunner businessgjengen foran meg.

Ørken møter vann langs den arabiske halvøys kyst. Rett nice utsikt, i og med at det alltid er blå himmel her. (Regner tre dager i året i Dubai). Sanddyner, men også høye, spisse fjell.

Framme på Abu Dhabi International sponser Ethiad den timerslange bussturen til Dubai. Eller så tar jeg bare Rolce Roys for...4 tusen. (Inkludert sitteplass. Og shampis).

Jeg liker allerede den litt mystiske arabiske verden. Ser ikke engang øynene på den nærmeste damen, hun har en metallplate foran de - og fingertuppene knallrøde - som dyppet i blod. Interesting indeed.

Hilser fra Dubai,

Emil

18/12-10 BKK

På Asias (verdens?) største marked, weekend markedet i Bangkok gikk jeg meg bort blant de 15...tusen stallsene. Frykt ikke enda flere souvernirgaver - jeg var ikke i prutehumør. Sekasjon 15 var full av dyr. Jeg nevner i fleng pinnsvin, ekorn, flaggermus, slanger, apekatter, mus rotter...get it? Alt. Skamsøte snøballhunder og katter hadde også et stort utvalg klær - veldig viktig i Bangkok siden det er 35 grader året rundt.

I Silom ble så jeg missunnelig på Peninsula, Mandarin og Hyatt-gjesten at jeg ble nødt å dra på et kjøpesenter igjen å kjøpe noe. (Trøsteshopping er noe jeg har praktisert lenge). Her på enorme Central World, som for noen måneder siden sto i fyr og flammer spiser jeg - surprise - sushi.

La meg sent i gå kveld og ble tvunget til å stå opp tidlig av hotellfrokosten. (Ilove hotellfrokost), så endte på hotellrommet relativt tidlig. (Så vet du det). I morgen står jeg opp 0330(...) og flyr til Abu Dhabi-> Dubai! Exxxcited på den eventyrverdenen. Takket være fattige svensker (og blodhard jobbing, særlig i Kina) har jeg penger igjen til å være skikkelig flashpacker. Jeg akter å bruke opp hvert øre og vil ikke ha problemer med det i Dubai.

Klokken er 18 så nå legger jeg meg, hilser fra sørøstasia for siste gang på...who knows hvor lenge,

Emil

Here it goes, siste rest av turen skrevet fra Norge (alle innlegg over)

16/12-10 Koh Chang - BKK

"The city dont know what the city is getting

Time flies it doesent seem a minute

One night in Bangkok and the world's your oyster

Not much between despair and ecstasy

You'll find a god in every golden cloister"

Der du blir dyttet ut av bussen på Kao Shan Rd. er det ikke rart du vil tilbake dit du kom fra pronto. Bangkok er synonymt med kaos. Nei det er ingen velorganisert by - den kan ikke sammenlignes med en vestlig by. (Dog er Siam Square very well connected). Skyskrapere i uendeligheten står spredt rundt på et område nesten like stort som Møre og Romsdal. Vandrer du gatelang øyner du sjeldent himmelen (som ikke er blå, men grå) på grunn av et spindelvev av høynede highways/tog/skyrail - som alltid står bom fast i kø.

Tilbake til Kao Shan Road, kanskje hovedgata i backpackerverden står scamsene i kø. Blir du ikke lurt her blir du ikke lurt anyplace. Uendelig med fakevarer, tiggere, massage tilbud, forvirrede backpackere og sexturister - som er på vei til nærliggende enorme sexdistrikt. Alt av show og tjenester (...) Nevner ingen i fleng. Et forrurenset, stinkende kaos av en by - this is heaven.

Gå dypere inn i Bangkok og du vil finne en multipersonlighet. En rik by. Plush megamalls står på rekke og rad, og et kvartal unna Jimmy Choo ligger 200 år gamle templer. Ved templet tøffer saktegående longtailbåter ned the Royal River, og trange gater der fortausstalls serverer Thai klassikere til en slikk og ingenting. Alt dette ser du ned på fra taket av en skyskraper, med en fargerik, dyr coctail i hånda. BKK konkurrerer med NYC om kongen av rooftopbars, og nærmer seg førsteplass. Uansett hva du gjør  vil det involvere "a sense of playfullness" - litt flørtende - og alltid smilende.

Jeg fikk raskt tak i taxi som kjørte direkte til Luxx XL på Soi Lang Suan. Lonely Planet anbefalt - og Endreseth-anbefalt - dette er et hotell du kan bo på. Jeg ble som vanlig oppgradert fordi jeg sjarmerte resepsjonistjenta i senk med to setninger på Thai. Bor på spaciuos deluxerom. Rainshower  designmøbler og flatskjerm med suround. Selvfølgelig har jeg funnet mange feil og mangler - det har ikke et fem stjerner å skinte med.

Det bar på (julegave)shopping, før jeg skulle utforske Sukumhvit Rd. Så langt kom jeg aldri, da jeg som vanlig ble paralysert av det enorme utvalget av fine ting man kan kjøpe i Bangkok. På MBK er en av etasjene stappfull av jenteaccesorier only. For å si det sånn er lillesøster veldig, veldig heldig dette året. Jeg innrømmer at jeg var ute av kontroll.

Bangkok er bustling disse førjulstider. Konserter, utstillinger og andre events som salg (...), spesialfrapper på Starbucks (...) og julemusikk på høytalerannleggene. Fantastisk. Say no more. Når du tror du er på toppen av sentrene er det to etasjer til, gjerne med en 20-saler kinosenter. Flaks, siden jeg har ikke sett selveste Harry Potter. Vinglepetter som jeg er hadde jeg problemer med å velge billettype. VIP, deluxke, super, med kelner?(!), member, sofa, med toalett....? Havnet i en VIPstol - stor som en hval, myk som en mongolsk kamel (random). Måtte selvfølgelig på do etter jeg hadde drukket en munnfull vann (blæretransplantasjon), med det gjorde ikkeno siden det var skjermer på hvert toalett som fulgte filmen. Minte meg ikke så mte om Carline, som jeg jeg jobber på i jula. Loved HP filmen btw. (Hardfan).

Jeg er Thai'd igjen, hilser bars, temples og  massage palaces,

Emil

Juicebar, foodcourt, Siam Paragon, Bangkok

En smoothie av den nyeste Hollywood-frukten (helbredende acis fra Amazonas) var det siste jeg drakk før jeg ble tilbudt mitt første modelloppdrag.

Var på vei tilbake til hotellet etter å ha insett at å komme i kontakt med high-sojentene som henger på Gucci enten ble veldig pinlig, eller ikke noe av. Det var da en av dem (nesten) kom bort til meg. "Hi do you mind listening to me for a while?" Julemusikk/smoothieblenders gjorde det litt vanskelig å høre hva hun sa. Rimelig sikker på å få nok et naughty massagetilbud var jeg farlig nær å gjøre det jeg alltid gjør: avfyre et dødelig blikk og rase forbi så vesken hennes flyver avgårde (funker bra).

Det var da hun fortalte hun var direktør for et veletablert Thai male klesmerke kalt Finnegan Gingham. Hjernen himself sto fem meter bak, med en språkblokkade om munnen. Dog ikke vanskelig å se han designer klær, med den stilen... Han hadde plukket ut meg blant den enorme mengden mennesker på Siam Paragon, et av verdens største kjøpesenter denne lørdagskvelden. Emil Endreseth på grunn av my "perfekt look, beautiful colours". ( Ja jeg innbilsk, men jeg siterer faktisk direkte). Han ville gjerne la jeg representere hans merke, som har butikk sentralt i Bangkok. Fikk med meg at det innebærer å ta noen.bilder, og å bruke hans klesplagg.

"Do you live here?"
Faen. "No I'm a tourist. Norwegian."
"When are you going back?"
FAEN. "In ten hours"

Hun var profesjonell. Fikk businesscard, gav min mailadresse, og hun tok bilde av meg med et dyrt Canonkamera. Skal jeg smile? Nei, modeller smiler visst ikke - jeg gikk for et skikkelig hardt modellblikk. (...) Prøver å komme på hva jeg på i ettertid som jeg alltid gjør hilste jeg likevel ikke på hjernen himself. Burde jeg gjort.

Deretter gikk vi hver vår vei. Kanskje fant de en annen like.deilig og.pen og smart som jeg er senere. Det var den muligheten til å oppfylle drømmen om rikdom og berømmelse. Det hadde vært artig å gjennomført, selv om det kanskje ikke ville blitt noe mer. Spørs om jeg må sende mail og fly ned på nyåret... og leve lykkelige i alle mine dager i Thailand.

Hilser fra en drøm. Nesten.,
Emil

Hardsteking pa stranda i dag. Skuffende farge, men sa har jeg ikke vaert pa strandferie. Ble nodt til a si farvel til sand og salt vann - regner ikke med jeg skal bade i sjoen pa minst et halvt ar. Tarevatt ble det under avskjeden med bratzene fra Stockholm. Sikkert er det at jeg skal pa besok til Sodertelje neste ar.

Taxituren tilbake fra Lonely Beach ble en av de bedre; matte bytte bil to ganger og vente i 1 time pa a fa kjore. Alt takket vaere en sjafor pa linje med en 18 ar gammel jente. Mattet a meg sammen da han krevde ekstra penger pga forsinkelse. Min feil.

Her pa tom yam soup restauranten (6. dag pa rad) harjeg problemer med a spise i dag. Naboene er et bad tilfelle av 50/50 thai/auropeisk. Ord vil ikke beskrive dette fenomenet. De burde skamme seg, men er for dumme! Oppgitt.

I morgen fyker jeg til hovedstaden. The one and only Bangkok! En by hatet av mange. Jeg derimot - elsker det.

Hilser fra alle andre enn,

Emil

Chillaxer for tiden pa Lonelybeach. Vi snakker endless fruitshakes, hvit sand og krystallklart vann, blonde tjeier og sol, sol, sol. En 20 minutters schootertur ma til for a komme til dette paradiset. Den turen blir mer interessant for hver gang vi gjennomforer den.

Som pa en berg-og-dalbane dundrer bilene over det som er de bratteste veiene jeg har sett. Typ 50%. Hele tiden oppstar farlige situasjoner nar store biler rett og slett ikke far seg opp. (Det er ikke sno her). Verdens skarpeste 180 graders svinger i tillegg gjor at nervene mine konstant er i hoyspenn.

Tre pa en sykkel (to for mye) skjonte vi raskt at vi hadde punktert i gar. (Farlig naert mote med den humpete asfalten). Fikk etter en stund tak i et nytt fartoy, thanks to enda en vennlig lokal. Dog manglet den petrol, sa det varte ikke lenge for scooteren hostet med pafolgende stopp. En prostiruert ble redningen, da hun kjorte...og kjopte en halvliter. Det skal sies at jeg ble nodt til a danse med henne. Og vennen hennes, som verken var gutt eller jente. (Hadde store sovnproblemer i natt).

Fri igjen tok vi forste til hoyre. Ikke riktig, og ingen skjonte det pa lenge, lenge. (Har mistet mye av min IQ etter a ha omgaest med svensker over lengre tid). Du kan gjette om vi gikk tom for bensin igjen...Var hjemme etter to timer - like fornoyd.

Prover fortsatt a nyte det sa godt jeg kan, og sender tanker til min mor pa radiumhospitalet i Oslo i dag.

Hilser fra Andreas Glatkow (Facebook) - 25 ar, gillar lange strandpromenader og mysige hemmakvaeller. Soker dej, norsk tjei 18-22 for a dele livets gleder. Inga krav alls til harfarge. Legger til at Andreas forstar norsk godt, og er villig til a bytte statsborgerskap. Nevner ogsa athan har russiske mafiagener, og behersker det russiske sprak. Jenter - ta sats!

Emil